Borealis er her. Snakker den norsk, eller later den som?

Da jeg testet AI på norsk i april, var konklusjonen at de store amerikanske modellene skriver god norsk, mens lokale modeller sliter. Llama 3 blandet inn svenske ord og mistet tråden. Jeg avsluttet med at jeg fulgte nøye med på norske initiativer, og at det bare var et spørsmål om tid.

Tiden kom fortere enn jeg trodde.

Endelig en modell som er trent for oss

Nasjonalbibliotekets AI-lab, NbAiLab, har lansert Borealis 1.0. Det er ikke én modell, men en serie: åpne modeller i flere størrelser, bygget videre på Googles Gemma-arkitektur, trent for bokmål, nynorsk og samiske språk. Åpen lisens, så de kan lastes ned, fintrenes og driftes på egen maskin. I tillegg jobber de med tale-til-tekst, tekst-til-tale og embedding-modeller for norsk.

Tenk over hva det betyr. Institusjonen som har digitalisert alt som er skrevet på norsk, bruker nå samlingen til å lære maskiner språket vårt. Hvis noen skal få en modell til å forstå forskjellen på «å sitte i glava» og et isolasjonsprodukt, er det dem.

Testoppsettet

Jeg gjenbrukte løypa fra april, samme oppgaver, så resultatene kan sammenlignes direkte. Alt kjørt lokalt via Ollama, med mellomstørrelsen av Borealis på en helt vanlig bærbar Mac. Ingen sky, ingen API-nøkkel, ingen data som forlater maskinen.

Skriv en kursbeskrivelse for et dagskurs om Python for nybegynnere — typisk arbeidsoppgave hos oss. Forklar hva maskinlæring er til noen uten teknisk bakgrunn — pedagogisk formidling. Lag et sammendrag av en norsk fagartikkel — norsk kontekst. Oversett teknisk dokumentasjon fra engelsk til norsk — der nyansene virkelig teller.

I tillegg to nye tester som aprilrunden lærte meg å ta med: nynorsk (samme kursbeskrivelse på nynorsk) og fagterminologi (bruker den «maskinlæring» eller «machine learning» når den får velge selv?).

Der Borealis overrasker

Bokmålet sitter. Det første som slo meg var at teksten ikke lukter oversettelse. Der Llama 3 ga meg «utdanne» der det skulle stått «lære opp», og svenske gloser midt i setningen, skriver Borealis norsk som norsk skrives. Setningsrytmen er naturlig, og den velger norske fagtermer uten å bli bedt om det: maskinlæring, ikke machine learning. Publisere, ikke deploye.

Det er ikke perfekt, «det grunnleggende i Python» er litt stivt, men det er tekst en kollega kunne lest uten å heve et øyenbryn. For en modell som kjører gratis på min egen maskin er det oppsiktsvekkende.

Nynorsken er faktisk brukbar. Her hadde jeg lave forventninger. I april kalte jeg nynorsk fra de store modellene et sorgens kapittel, dårlig Google Translate fra bokmål. Borealis skriver nynorsk som i det minste ser ut som nynorsk fra innsiden: rett målform på funksjonsordene, «ein» og «eit» på rett plass, og ikke bokmålssetninger med utskiftede endinger. Fortsatt ikke feilfritt, men det er første gang jeg har fått nynorsk fra en modell uten å måtte skrive om annenhver setning.

Den kjenner norsk virkelighet. I sammendraget av fagartikkelen holdt den seg til norske forhold uten å dra inn amerikanske eksempler, og den visste hva NAV og Arbeidstilsynet er uten forklaring.

Der den snubler

Lange tekster ryker. Be den om tre avsnitt, og du får tre gode avsnitt. Be den om en hel kursplan med moduler, læringsmål og progresjon, og strukturen begynner å slingre etter en side. Punkter gjentas, og læringsmålene i modul fire har mistet kontakten med innledningen. De store modellene holder tråden mye lenger.

Resonnering er ikke dens gren. Den pedagogiske forklaringen av maskinlæring var korrekt, men flat. Der Claude finner en god analogi og bygger forklaringen rundt den, lister Borealis opp fakta i pen rekkefølge. Språket er norskere, men formidlingen er svakere. Som pedagog merker jeg forskjellen umiddelbart.

Oversettelsen er trygg til det kjedelige. Teknisk dokumentasjon ble korrekt oversatt, men ordrett og forsiktig. Der en god oversetter ville skrevet om setningen, følger Borealis den engelske strukturen slavisk. Resultatet er forståelig, men tungt.

Mot de store: Claude og GPT-5.6

Den ærlige dommen: på ren språkføring på norsk er Borealis jevn med de store, og på nynorsk og terminologi er den bedre. På alt som krever resonnering, struktur over lengre tekster og pedagogisk grep, taper den klart. Det er ikke overraskende. Den er en brøkdel av størrelsen og kjører på en bærbar Mac, ikke i et datasenter.

Men sammenligningen halter med vilje. Claude og GPT-5.6 sender teksten din til en amerikansk server. Borealis gjør det ikke. For et sammendrag av et internt dokument, en klassifiseringsjobb eller en nynorskvask av tekst du ikke kan dele, er det ingen konkurranse, for da er lokal norsk modell eneste reelle alternativ.

Hvorfor dette betyr noe, uansett resultat

Selv om Borealis skulle tape mot Claude på hver eneste oppgave, er lanseringen viktig av tre grunner.

Suverenitet. En åpen norsk modell kan kjøres helt lokalt, uten at en eneste setning forlater maskinen. For helsesektor, offentlig forvaltning og alle som jobber med sensitive data er det ikke en detalj, det er hele poenget. Jeg skrev om datasuverenitet i «Å bygge en app uten skyen», og Borealis er samme tankegang anvendt på språkmodeller.

Konkurranse på norsk. Til nå har norsk vært en bivirkning av engelskspråklig trening. Nå finnes det noen som optimaliserer for norsk som førstespråk, og som publiserer åpent så NorMistral, NorwAI og andre kan bygge videre. Et lite språk trenger den dugnaden.

Etterprøvbarhet. Åpne vekter betyr at forskere, studenter og nysgjerrige seksjonsledere kan teste selv i stedet for å stole på leverandørenes egne benchmarks. Det er min gamle kjepphest: ikke ta andres tall for god fisk, test på dine egne oppgaver.

Test selv

Alt du trenger er Ollama og litt tålmodighet med nedlastingen. Modellene ligger åpent hos NbAiLab på Hugging Face. Kjør dine egne arbeidsoppgaver gjennom den, ikke mine. Norsk er fortsatt et lite språk i AI-verdenen, og den eneste måten å vite om det fungerer for din bruk, er å prøve.

For min del har Borealis allerede fått fast plass i verktøykassa, ikke som erstatning for de store, men som den kollegaen som alltid skriver riktig norsk, selv om den ikke alltid har de lureste ideene.